Fascismens arkitektur og byutvikling i Roma

Fascismens arkitektur i Roma finnes både i nye anlegg som EUR og Foro Italico og i store inngrep i den eldre byen. Regimet brukte klassiske former, rette akser, idrett og arkeologi til å framstille sin egen makt. Et besøk bør derfor handle om mer enn å beundre marmor og symmetri. Spør hvem anleggene skulle tjene, hva de ville få mennesker til å tro, og hvilke bygninger og liv som måtte vike.

Velg ett område om gangen. EUR ligger sør for sentrum, mens Foro Italico ligger i nord, og de store gateinngrepene i sentrum har sin egen sammenheng. Det er lite hensiktsmessig å samle alle i én lang arkitekturdag. Med to eller tre tydelige spørsmål kan et kort besøk gi mer innsikt enn en omfattende rute som bare samler bilder av markante fasader.

Roma som modell og politisk argument

Regimet ville knytte seg til forestillinger om antikk storhet og et nytt imperium. Det betydde ikke at alle bygg ble direkte kopier av romerske monumenter. Noen brukte forenklede klassiske former, andre et mer moderne uttrykk. Felles var ønsket om en arkitektur som kunne framstå kraftfull, ordnet og varig. Materialer, skala og tomrom mellom bygningene var viktige virkemidler.

En slik bruk av fortiden er selektiv. Antikkens mangfold og konflikter ble ikke nødvendigvis det som ble fremhevet. I stedet kunne bestemte keisere, militære symboler eller former passe et budskap om kontroll og ekspansjon. Det er derfor nyttig å sammenligne et faktisk antikt område med regimets senere framstilling av det. Avstanden mellom historien og budskapet er en viktig del av besøket.

EUR og den planlagte utstillingsbyen

EUR vokste fram fra planene om en stor verdensutstilling i 1942. Krigen hindret at prosjektet ble gjennomført slik det var tenkt. Området ble senere videreutviklet med andre funksjoner og nye bygg. Det du ser i dag, er derfor ikke en fullstendig bevart fascistisk bydel fra ett bestemt år. Etterkrigstid, kontorliv, bolig og senere kulturtilbud er del av det samme landskapet.

De store avstandene og de klare aksene skaper en annen opplevelse enn gamlebyens tette gater. Se på hvordan en fasade møter plassen foran, og hvordan fotgjengeren må bevege seg mellom anleggene. Noe som virker storslått på et fotografi, kan være krevende i sol eller regn når du står der. Denne kroppslige erfaringen er relevant: Monumental planlegging har alltid konsekvenser for menneskene som skal bruke rommene.

Palazzo della Civiltà Italiana

Bygningen som ofte kalles det firkantede Colosseum, bruker repeterte buer i en stram, kubisk form. Kallenavnet peker på en antikk referanse, men bygget er ikke et amfiteater. Det er et moderne monumentalt uttrykk som gjør romerske former til et annet prosjekt. Se på rytme, gjentakelse og forholdet mellom den lyse flaten og de mørke åpningene. Virkningen er enkel å oppfatte selv uten en detaljert arkitekturtegning.

Tekst og skulpturer er del av budskapet, ikke bare pynt rundt buene. Les dem i sammenheng med regimets ønske om å definere nasjonale egenskaper og historisk betydning. Dagens bruk av bygningen må holdes atskilt fra det opprinnelige prosjektet. Det er heller ingen selvfølge at et interiør er åpent fordi fasaden er berømt. Undersøk konkrete utstillinger eller adgangsordninger, og planlegg utsiden som et selvstendig arkitekturstopp.

Foro Italico: kropp og disiplin

Foro Italico ble etablert som et sports- og utdanningsmiljø og åpnet først under navnet Foro Mussolini i 1932. Prosjektet knyttet fysisk trening til fascistiske idealer. Her blir forbindelsen mellom arkitektur og en ønsket mennesketype særlig tydelig. Idrett var ikke bare fritid; den kunne presenteres som disiplin, kollektiv tilhørighet og forberedelse til statens krav.

Stadio dei Marmi med sine idrettsfigurer gir et tydelig sted å undersøke idealiserte kropper. Se på hvilke egenskaper statuene fremhever og hvordan de plasseres rundt et felles rom. Ved adkomsten finnes også monumenter og inskripsjoner som gjør den politiske avsenderen synlig. Ikke reduser området til et vakkert kulisseanlegg. Ord, figurer og bevegelsesakser hører sammen i et program som hadde konkrete ideologiske mål.

Et sportsområde med senere historie

Foro Italico ble endret og videreutviklet etter krigen, blant annet gjennom idrettsanlegg knyttet til senere arrangementer. Dagens Stadio Olimpico og tennisområde må derfor leses med flere tidslag. En kamp- eller turneringsdag gir dessuten andre adgangsforhold enn en rolig hverdag. Avsperringer kan gjøre en arkitekturrute umulig selv om et område vanligvis er lett å se fra utsiden.

Det er nettopp denne videre bruken som skaper vanskelige spørsmål om arv. Hvordan bruker et demokratisk samfunn anlegg som ble laget av et diktatur? Hva bør forklares, hva bør bevares, og hvordan hindrer man at symbolene blir stående uten sammenheng? Som besøkende behøver du ikke ha et ferdig svar, men det er nyttig å legge merke til hvilke opplysninger som finnes på stedet og hvilke spørsmål de etterlater.

Store gater gjennom den gamle byen

Regimets inngrep i sentrum påvirket hvordan antikken oppleves i dag. Områder ble revet for å frilegge monumenter og skape brede forbindelser. Via dei Fori Imperiali er en av de tydeligste aksene i dette landskapet. En utsikt som kan virke naturlig for en moderne turist, er resultat av relativt nye prioriteringer. Det åpne rommet har en historie like mye som søylene ved siden av.

Spør hva som ikke lenger er der. Hus, gater og andre historiske lag kunne forsvinne når et bestemt antikt bilde skulle fram. Det er misvisende å si at arkeologi bare avdekket byen uten kostnader. Valget om å vise én periode kunne gjøre en annen mindre synlig. Et gammelt fotografi eller et museumskart kan derfor være særlig verdifullt før du går gjennom et område som i dag virker ryddig og oversiktlig.

Borgo og Via della Conciliazione

Rivingen av Spina di Borgo fra 1936 og framover endret adkomsten til Petersplassen. Den brede Via della Conciliazione ga et annet utsyn mot basilikaen enn de tidligere gatene. Prosjektet må forstås sammen med forholdet mellom stat og kirke etter Lateranavtalen. Den visuelle aksen var et symbolsk inngrep, samtidig som konkrete bygninger og bomiljøer måtte vike.

Når du går mot Petersplassen, sammenlign den brede tilnærmingen med smågatene som fortsatt finnes i Borgo. Du kan ikke gjenoppleve det tapte kvartalet bare ved å svinge inn i en sidegate, men forskjellen i skala er tydelig. Det hjelper deg å se at en berømt utsikt ikke alltid er tidløs. Den kan være en moderne iscenesettelse av et langt eldre monument.

La også undertrykkelsen få plass i besøket

Arkitekturhistorien bør forbindes med regimets vold, rasisme og krig. Roms jødiske historie og minnestedene etter okkupasjonen gir nødvendig sammenheng. Guiden til jødisk liv og minnesteder og et besøk i Museo Storico della Liberazione i Via Tasso kan utvide perspektivet. De viser mennesker og konsekvenser som lett forsvinner når et bybesøk bare handler om former. Da blir fascismens Roma et historisk tema å undersøke, ikke en serie monumentale bilder løsrevet fra samfunnet som skapte dem.