Romas grunnleggelse forstås best som to parallelle historier. Den ene handler om Romulus, Remus og en by som etter tradisjonen ble grunnlagt i 753 før vår tidsregning. Den andre handler om mennesker som bodde på høydene ved Tiberen før byen fikk sin senere form. Mytene uttrykker hvordan romerne ønsket å forklare seg selv. Arkeologien undersøker hvordan bosetningene faktisk utviklet seg. Begge deler er interessante, så lenge de ikke forveksles.

For en reisende er Palatinen og Kapitolmuseene de beste holdepunktene. På Palatinen får fortellingen et landskap med høyder og utsikt mot dalen der Forum senere lå. På museet ser du symboler og senere kunstverk som viser hvor lenge grunnleggelsesfortellingene fortsatte å prege byen. Det er ikke nødvendig å lete etter et bestemt punkt der alt skal ha begynt. En tur som veksler mellom terreng, gjenstander og fortellinger gir mer.

Romulus og Remus: fortellingen om en urolig begynnelse

Den kjente myten følger tvillingbrødre som blir utsatt, reddet og oppfostret før de ender i konflikt om den nye byen. Ulvinnen er det mest gjenkjennelige bildet, men fortellingen inneholder også slektskap, guddommelig beskyttelse, tegn fra fugler og vold mellom brødre. Dette er ikke en harmonisk historie om enige grunnleggere. Romas begynnelse blir forklart gjennom både redning og et brudd som koster liv.

Myter finnes ofte i flere versjoner, og romerske forfattere skrev lenge etter den perioden de beskrev. Det er derfor lite nyttig å behandle alle detaljene som en sammenhengende øyenvitneskildring. Spør heller hvilke spørsmål fortellingen svarer på: Hvorfor akkurat dette stedet? Hvor kom autoriteten fra? Hvordan kunne en by samle mennesker med ulik bakgrunn? At historien også rommer konflikt, gjør den relevant for senere romerske politiske diskusjoner.

Hva betyr datoen 753 før vår tidsregning?

Den tradisjonelle grunnleggelsesdatoen gir Roma en tydelig begynnelse i kalenderen. Den betyr ikke at arkeologer har funnet en komplett by som oppsto på én dag. Bosetning, drenering, felles helligsteder og politisk organisering utviklet seg over tid. Å legge merke til denne forskjellen gjør deg mindre sårbar for bastante forklaringer ved gamle murer og utgravde groper. Et presist årstall i en fortelling er ikke nødvendigvis et like presist arkeologisk resultat.

På Palatinen har arkeologene funnet spor etter tidlig bosetning, blant annet knyttet til hytter på høyden. Parkens presentasjon peker på beboelse allerede i det tiende og niende århundret før vår tidsregning. Slike spor er ofte langt mindre spektakulære enn keisernes palassmurer. Det er en del av utfordringen: De eldste restene kan være de enkleste å gå forbi hvis man bare ser etter store bygninger.

Hvorfor høydene og elven var viktige

Se på landskapet før du leser navnene på monumentene. Høydene ga avstand fra fuktige lavområder, mens dalene bandt bosetningene sammen. Tiberen var både en ressurs og en ferdselsåre. Muligheten til å krysse og kontrollere forbindelser mellom ulike områder hadde betydning for byens utvikling. Det betyr ikke at alle senere hendelser var bestemt av geografien, men terrenget forklarer hvorfor dette var et interessant sted å bo.

Fra Palatinen kan du knytte terrenget til Circus Maximus og Forum-dalen. Forestill deg ikke at dagens ryddige arkeologiske park ligner den tidlige bosetningen. Dagens nivåer, stier og utsyn er resultat av svært mange omforminger. Bruk utsikten til å forstå høydeforskjellene og nærheten mellom områdene. La deretter skiltingen hjelpe deg med å skille tidlige spor fra de store keiserlige anleggene som dominerer synsfeltet.

Kongetiden mellom tradisjon og byutvikling

Den romerske tradisjonen forteller om en rekke konger før republikken. Kongene knyttes til institusjoner, religion, byggearbeider og konflikter som senere ble viktige for romernes selvforståelse. Noen fortellinger plasserer bestemte oppfinnelser eller reformer hos én enkelt hersker. Det kan være en måte å ordne fortiden på, ikke et sikkert bevis på at en stor samfunnsendring hadde én opphavsmann.

Roma sto i kontakt med andre folk i Italia, blant annet latinske og etruskiske miljøer. Den tidlige byen var ikke isolert eller ferdig romersk i den betydningen ordet fikk senere. Gjenstander, religiøse praksiser og byggeskikk peker mot forbindelser og utveksling. Vil du undersøke denne sammenhengen videre, er det etruskiske museet i Villa Giulia et godt supplement. Det gjør det lettere å se Roma som del av et større landskap.

Ulvinnen på Kapitol: se også på gjenstandens egen historie

I Kapitolmuseene møter du den berømte ulvinnen med tvillingene. Den bør ses både som et kunstverk og som et bysymbol. Selve skulpturens datering har vært diskutert, mens tvillingfigurene ble tilføyd i en senere fase. Dette er et godt eksempel på at et tilsynelatende enhetlig bilde kan bestå av deler med forskjellig alder. Det ferdige symbolet forteller derfor også om hvordan senere generasjoner formet minnet om den tidlige byen.

Bruk noen minutter på kroppsholdning, blikk og plasseringen av barna. Du trenger ikke avgjøre dateringsdiskusjonen for å få noe ut av besøket. Se deretter på hvordan motivet brukes andre steder i Roma, fra kommunale symboler til suvenirer. Det samme bildet kan fungere som arkeologisk gjenstand, politisk merke og vare. Betydningen endres med sammenhengen, selv når figuren er lett å kjenne igjen.

Senere kunst gjør mytene synlige

Freskene i konservatorpalasset viser blant annet fortellinger om byens grunnleggelse og forholdet til sabinerne. De ble malt mange århundrer etter den påståtte kongetiden. Se derfor på dem som senere tolkninger, med kunstnernes og oppdragsgivernes egne behov. Store saler i et kommunalt maktsentrum var et passende sted å vise historier om byens opprinnelse, fellesskap og autoritet.

For familier kan dette bli en god samtale om forskjellen mellom historie og fortelling. Be barna finne dyret, de to brødrene og tegnene på makt, men forklar at et bilde malt senere ikke er et fotografi fra hendelsen. Med voksne reisefølger kan dere sammenligne maleriets dramatiske scener med de små materielle sporene på Palatinen. Kontrasten viser hvordan fortiden både undersøkes og iscenesettes.

Et besøk som holder spørsmålene åpne

Del gjerne besøket mellom en utendørs tur på Palatinen og en annen dag i Kapitolmuseene. Da slipper dere å presse to store anlegg inn i samme museumsøkt. Les den korte innføringen til den romerske republikken før neste etappe. Overgangen fra konger til republikk er både et historisk spørsmål og en sentral del av fortellingene romerne brukte om frihet og makt.

Det viktigste du kan ta med deg, er ikke en fullstendig liste over sju konger. Det er evnen til å kjenne igjen når en guide beskriver tradisjon, når en utgravning gir konkrete funn, og når senere kunst legger sin egen mening til historien. Da blir grunnleggelsesmytene mer interessante enn et enkelt sant eller usant, og de eldste stedene i Roma får en tydeligere forbindelse til resten av byen.

Ansvarlig redaktør: Terje Moy. Har du oppdaget en feil? Gi oss beskjed.