Case Romane del Celio er et arkeologisk besøkssted under basilikaen Santi Giovanni e Paolo på Celio. Her går du gjennom eldre rom med rester av veggmalerier og flere ombyggingsfaser. Stedet passer særlig godt hvis du vil forstå romerske boliger og hvordan private rom senere fikk en kristen minnefunksjon.

Besøket har egen inngang ved Clivo di Scauro og må planlegges separat fra basilikaen. Kontroller aktuell billett, språktilbud og adgang før du kommer. Operatørens regler forbyr fotografering inne i anlegget. Du bør derfor legge opp besøket rundt å se, lese og lytte, og bruke eventuelle lovlige eksteriørbilder til å huske hvor du har vært.

Ikke ett hus som står urørt

Navnet «de romerske husene» kan gi inntrykk av at du går inn i en intakt bolig fra én bestemt periode. I virkeligheten er anlegget satt sammen av rom med ulike aldre og funksjoner. De ble ombygget, slått sammen og tatt i bruk på nye måter. Nettopp disse endringene gjør stedet interessant.

Et velstående hus fra 100-tallet, med private bad, er en del av bakgrunnen. Tidlig på 200-tallet ble det også oppført en insula med leiligheter og næringslokaler på bakkeplan. Senere ble rom i nederste etasje samlet til en mer omfattende bolig. En historisk forklaring bør holde disse fasene fra hverandre, selv om du møter dem i én sammenhengende besøksrute.

Fra gate og butikker til rikt interiør

Adkomsten fra Clivo di Scauro fører inn i området ved en eldre portiko med butikker. Dette er et godt sted å tenke over skillet mellom offentlig og privat. Et rom ved gaten kunne inngå i en økonomisk hverdag, mens et rom lenger inne kunne brukes til representasjon. Ombygging endret forholdet mellom disse sonene.

Se etter døråpninger, veggskifter og nivåforskjeller, men bruk forklaringene til å avgjøre hva du faktisk ser. En åpning kan ha vært murt igjen lenge før basilikaen ble reist. Dersom du forsøker å få alle vegger til å passe inn i ett samtidig hus, mister du mye av poenget med anlegget.

Sala dei Geni: dekorasjon som forandrer et rom

Et av de mest karakteristiske rommene er Sala dei Geni, med bevarte malerier av bevingede skikkelser og girlandere. Rommet fikk en representativ funksjon etter en tidligere, mer praktisk bruk. Dekorasjonen viser dermed ikke bare hva eieren likte. Den inngår i en større endring av hvordan boligen skulle brukes og oppfattes.

La blikket følge inndelingen i veggfelter. Malte og ekte materialer kunne samarbeide om å gi et rom rikdom og orden. Mennesker som kom inn, møtte ikke de bare murflatene som ofte dominerer et arkeologisk anlegg i dag. De møtte farger, mønstre og bilder som rammet inn samtaler og sosiale handlinger.

Malte marmorer og religiøse tolkningsspørsmål

I Sala dei Finti Marmi etterligner deler av dekorasjonen kostbare steinmaterialer. Det gjør rommet godt egnet til å se hvordan maleri kunne skape arkitektoniske virkninger uten at alle flater var kledd med tilsvarende marmor. Noe av dekorasjonen er gått tapt, og de bevarte delene må leses som fragmenter av en større helhet.

Sala dell'Orante er kjent for en kvinneskikkelse med løftede armer. En slik bønnestilling er interessant, men bør ikke automatisk brukes som sikker dokumentasjon på at alle bildene i rommet er kristne. Anlegget har også motiver med andre religiøse og kulturelle forbindelser. Bruk operatørens forklaringer, og gi rom for at enkelte bilder har vært gjenstand for ulike tolkninger.

Vann, naturbilder og hverdagsfunksjoner

Nymfeumets marine maleri gir et annet inntrykk enn de mindre boligrommene. Sjømotiver og figurer kunne skape en forestilt verden rundt vann og opphold. Du trenger ikke velge én bestemt mytologisk identifikasjon for å ha utbytte av bildet. Se heller på hvordan farger, figurer og rommets funksjon virker sammen.

Andre rom forteller om mer praktiske behov og senere ombruk. En tidligere dekorert del kunne få tjenestefunksjoner, og funn av beholdere og hverdagsgjenstander belyser denne siden av historien. Dette gjør besøket mer nyansert enn en ren jakt på de peneste freskene. Et hjem er både representasjon og arbeid, og funksjonene kunne flytte på seg over tid.

Johannes og Paulus og den kristne minnekulturen

Stedet forbindes i kristen tradisjon med martyrene Johannes og Paulus, som skal ha levd her og blitt drept under keiser Julian. Denne tradisjonen må skilles fra hva hvert enkelt rom kan dokumentere arkeologisk. De bevarte husene er ikke i seg selv bevis for alle detaljer i helgenfortellingen.

En confessio, et mindre rom knyttet til minne og kult, viser hvordan stedet fikk en religiøs betydning. Tidlig på 400-tallet ble basilikaen reist over det eldre anlegget. Dermed ble bygningsmiljøet både bevart og forandret gjennom en ny funksjon. Santi Giovanni e Paolo over bakken gir denne historien en annen skala og et fortsatt levende kirkerom.

Utgravningen og antiquariet

Padre Germano fant frem til de underliggende rommene i 1887. Senere undersøkelser avdekket flere deler av komplekset. Antiquariet viser et utvalg funn som knytter rommene til virksomhet og tidsperioder. La gjenstandene utfylle arkitekturen: en ting i en montre kan hjelpe deg å forstå en bruk som ellers er vanskelig å se i vegger og gulv.

Det er også nyttig å huske at dagens rute er et resultat av arkeologisk arbeid og tilrettelegging. Du beveger deg ikke nødvendigvis som en antikk beboer ville ha gjort. Skilt, passasjer og belysning hjelper publikum gjennom funnene, mens den historiske boligen hadde andre grenser og prioriteringer.

Språk, regler og tilgjengelighet

Kontroller om en aktuell omvisning foregår på et språk du forstår. Offentlige turer, gruppetilbud og audioguider kan ha forskjellige språkordninger. Operatøren oppgir blant annet italiensk og engelsk i sine tilbud, men dette betyr ikke at enhver oppsatt tur er tospråklig. En avtalt engelskspråklig gruppevisning må ikke forveksles med en italiensk fellesomvisning.

Operatøren opplyser at området er tilgjengelig for personer med bevegelsesvansker med unntak av confessio. Avklar likevel den aktuelle ruten og dine konkrete behov før besøket. Store vesker, kofferter og andre plasskrevende gjenstander er ikke tillatt etter besøksreglene. Fotoforbudet gjelder selv om mobilen er enklere å håndtere enn et kamera.

Sett besøket inn i en rolig Celio-tur

Celio egner seg til å veksle mellom korte gangstrekninger, kirker og arkeologi. Unngå å gjøre Case Romane til et hastestopp mellom to lange museumsrunder. De små billeddetaljene og romskiftene krever en annen oppmerksomhet enn store monumenter i åpent terreng.

San Clemente gir en interessant sammenligning med andre historiske lag, men har sin egen historie og adgangsordning. Colosseum viser igjen en helt annen side av antikken. Husene under basilikaen tilfører noe mer intimt: hvordan rom kunne innredes, brukes om igjen og til slutt bli en del av et hellig sted.

Ansvarlig redaktør: Terje Moy. Har du oppdaget en feil? Gi oss beskjed.